Beschreibung:

"Kiellands løe på Ledaal" 1858-59 Akvarell på papir Papirmål 75x160 mm Motivmål 75x160 mm Usignert Titulert på baksiden Koefoed 230 Akvarellen er hentet fra Hertervigs Skissebok IV UTSTILT "Lars Hertervig" Kunstnerforbundet, Oslo 1981, kat. nr 105 B LITTERATUR Aslaug Blytt: "Lars Hertervig" Oslo 1939 Holger Koefoed: "Isolasjon og frigjøring. Lars Hertervigs kunstneriske skapen sett i lys av hans sosiale situasjon", upublisert magistergradsavhandling i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 1972 "Lars Hertervig" utstillingskatalog fra Kunstnerforbundet, Oslo 1981 Holger Koefoed: "Lars Hertervig" i "Norsk Kunstnerleksikon" bind 2, Oslo 1983, side 181-185 Holger Koefoed: "Lars Hertervig Lysets maler" Oslo 1984 Kari Greve og Holger Koefoed (red.): "Lars Hertervig. Fragmenter. Arbeider på papir 1868-1902" Oslo 2005 I dette jubileumsåret er det også 100 år siden kunstneren Lars Hertervig fikk sitt endelige gjennombrudd, 12 år etter sin død. Den store Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 var en sentral del av feiringen av 100-årsjubileet for den norske grunnloven og skulle hylle norsk kultur- og åndsliv, selvstendighet og nasjonsbygging. Maleriutstillingen ble til på initiativ fra maleren Hans Ødegaard, og han valgte, i tillegg til de kjente navn fra kunsthistorien og samtiden, å inkludere fire glemte kunstnere: Johannes Flintoe Mathias Stoltenberg, Peder Balke og Lars Hertervig Disse fikk stor oppmerksomhet og regnes i dag som svært sentrale i den norske kunsthistorien. Etter Jubileumsutstillingen kjøpte Nasjonalgalleriet sine tre første malerier av Hertervig. Da Lars Hertervig døde 6. januar 1902, var han helt ukjent for de fleste i sin samtid, også i kunstmiljøet. Som ung ble han av kunstkritikeren Emil Tidemand spådd en lysende karriere, og Hans Gude omtalte ham som sin dyktigste elev. Hertervig måtte imidlertid avbryte kunststudiene i Düsseldorf vinteren 1854 på grunn av psykisk sykdom. Fra 1856 var han innlagt på Gaustad sykehus til han ble skrevet ut som uhelbredelig sinnssyk i 1858. Resten av livet levde han på siden av kunstmiljøet, og samfunnet, preget av fattigdom og sykdom. Mens Hertervig som ung hadde hatt flere velgjørere som finansierte både skolering og materialer, var han etter at han kom ut fra Gaustad overlatt mer eller mindre til seg selv. Den økonomiske situasjonen gjorde at han ikke hadde mulighet til å male oljemalerier, og han arbeidet derfor stort sett med akvarell. I de første årene etter tilbakekomsten til Stavanger maler han primært landskapsmotiver hentet fra byen og omegn. "Kiellands løe på Ledaal" er hentet fra en av Hertervigs skissebøker (IV) som Holger Koefoed daterer til 1858-59. Vi kjenner en større gouache med samme motiv (Greve 33) hvor bebyggelsen på Ledaal er sett på større avstand og hvor taket på hovedbygningen kommer tydeligere frem. Ledaal var familien Kiellands lystgård og er i dag museum og bolig for kongefamilien i Stavanger. Jens Z. Kielland, Alexander Kiellands far, var en av Hertervigs velgjørere.